Elsertifikater

Stortinget vedtok 9. juni 2011 lov om elsertifikater. Dette medfører at det fra 01.01.2012 innføres et støttesystem med såkalte elsertifikater som skal øke investeringene i klimavennlig, fornybar kraft i Norge og Sverige. Økningen vil primært komme i form av nye vann-, vind- og biokraftverk. Det overordnede målet er å redusere bruken av fossile energikilder.

Elsertifikatordningen er et markedsbasert støttesystem som sørger for at de mest kostnadseffektive kraftprosjektene bygges først. Det sikrer oss mest mulig ny strømproduksjon per investert krone, og dermed lavest mulig kostnad for strømkundene.

Stortinget har bestemt at ordningen skal finansieres av strømkundene gjennom en høyere pris per kilowattime. 
Når ordningen innføres er kundenes sertifikatkostnad forventet å bli ca. 0,6 øre/kWh I 2012 vil dette utgjøre ca 120 kroner for en husholdning med et årsforbruk på 20 000 kWh.
Dersom sertifikatprisen forblir uendret, vil kostnaden for kunden i 2020 utgjøre
ca 4 øre/kWh eller 800 kroner per år i eksemplet ovenfor. Samtidig ventes strømprisen å bli lavere på grunn av økt produksjon, noe som drar kundens totale strømutgifter noe ned igjen. Dermed blir dette et spleiselag mellom kundene og de eksisterende kraftprodusentene.

Elsertifikatordningen forvaltes av Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) som igjen er underlagt Olje- og energidepartementet. 

Det dukker naturlig nok opp en del spørsmål rundt denne ordningen, derfor har vi satt opp denne seksjonen under der du kan finne svar på det aller meste.

Spørsmål og svar om elsertifikater


Hva er ordningen med elsertifikater?

Elsertifikater er en felles norsk-svensk ordning som skal bidra til økt fornybar kraftproduksjon fra f.eks. vann, vind og bio. Innen 2020 skal ordningen utløse en samlet årlig produksjon på 26,4 TWh i Norge og Sverige, noe som tilsvarer ca 10 prosent av dagens forbruk i de to landene. Ordningen fungerer i praksis ved at støtten til utbygging av økt fornybar produksjonskapasitet innkreves gjennom strømfakturaen.


Hvorfor innføres ordningen?

Å bygge ut fornybar kraftproduksjon koster i de fleste tilfeller mer enn den prisen produsentene kan få i strømmarkedet. Derfor har Stortinget vedtatt en lov om elsertifikater som legger til rette for å opprette et felles elsertifikatmarked med Sverige. Sverige har hatt et slikt system siden 2003 med gode erfaringer. Loven har som hovedformål å øke produksjonen av strøm fra fornybare energikilder.


Hva er et elsertifikat?

Et elsertifikat er et elektronisk bevis på at det er blitt produsert 1000 kWh fornybar strøm. Sertifikatene utstedes av Statnett til eiere av produksjonsanlegg. Produsentene selger sertifikatene til kraftleverandører som er pålagt å kjøpe disse som følge av elsertifikatloven.


Hvem berøres av elsertifikater?

Elsertifikater påvirker mange aktører i strømforsyningen. Den berører de strømprodusenter som vil bygge ut fornybar energi ved at de får en økonomisk støtte. Den berører også kraftleverandører som må kreve inn penger fra forbrukerne som skal overføres til produsentene, samt sluttbrukerne som faktureres for kostnadene på strømregningen.


Hvem må betale?

Den direkte kostnaden knyttet til elsertifikater blir belastet alle de strømforbrukere som i dag betaler forbruksavgift på strøm. Dette utgjør i hovedsak husholdninger og tjenesteytende næring. Ordningen har imidlertid også en indirekte økonomisk konsekvens ved at den utløser økt kraftproduksjon som igjen vil redusere kraftleverandørenes innkjøpspris på strøm. Den reduserte strømprisen nyter alle strømkunder godt av, mens eksisterende kraftverk som ikke mottar støtte fra elsertifikatordningen vil tape inntekter.


Hvor mye koster dette?

Når ordningen innføres er sluttkundenes sertifikatkostnad forventet å bli ca 0,6 øre/kWh inklusiv mva.
I 2012 vil dette utgjøre ca 120 kroner for en husholdning med et årlig forbruk på 20 000 kWh. Dersom sertifikatprisen forblir uendret, vil kostnaden for sluttbruker i 2020 utgjøre ca 4 øre/kWh inklusiv mva, eller 800 kroner per år i eksemplet ovenfor. Samtidig ventes strømprisen å bli lavere på grunn av økt produksjon, noe som drar kundens totale strømutgifter noe ned igjen. Dermed blir dette et spleiselag mellom kundene og de eksisterende kraftprodusentene.


Hvordan vil kostnaden utvikle seg i årene fremover?

Elsertifikatkostnaden vil øke gradvis frem mot 2020, i takt med at den årlige sertifikatkvoten øker. Deretter vil den gradvis synke mot null i 2035. Sertifikatprisen påvirkes underveis av variasjoner i tilbud og etterspørsel etter strøm, samt av tempoet i utbyggingen av nye kraftverk. Dersom det oppstår en mangel på sertifikater, vil sertifikatprisen øke slik at nye utbyggingsprosjekter kan realiseres. Dersom det tilbys for mange sertifikater, vil prisen på sertifikater synke.


Hvordan forvaltes pengene som forbrukerne betaler?

Pengene går til norske og svenske kraftprodusenter og brukes utelukkende til å finansiere anlegg som øker den fornybare strømproduksjonen. Dette kan være anlegg som benytter f.eks. vann, vind eller bioenergi, men også bølger og tidevann som kilde.


Hvordan vil dette fremstå på fakturaen?

Strømleverandøren er gjennom forskriften pålagt å opplyse om elsertifikatkostnaden på fakturaen.


Hvordan påvirker dette kunder som har fastpriskontrakt?

Enkelte strømkunder har tegnet langsiktig strømavtale med fastpris. Fastprisavtalen har imidlertid forbehold om at strømleverandøren kan øke prisen som følge av myndighetspålagte avgifter og kostnader. Ettersom elsertifikater er lovpålagt av myndighetene, vil derfor fastprisen øke med et beløp som tilsvarer elsertifikatkostnaden. For 2012 innebærer dette en økning på ca 0,6 øre/kWh.


Hvordan skiller elsertifikater seg fra opprinnelsesgarantier?

Opprinnelsesgarantier og elsertifikater er to atskilte ordninger. Elsertifikater er en lovpålagt ordning som har som formål å bygge ut mer fornybar strømproduksjon. Opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning for å varemerke strømleveranser. Dersom sluttbrukere ønsker utelukkende fornybar energi i sin varemerking, må de fortsatt kjøpe opprinnelsesgarantier.


Hvor lenge skal vi betale for elsertifikater?

Sertifikatordningen blir innført 1. januar 2012 og vil vare til 31. desember 2035.


Hvem er ansvarlig for elsertifikatordningen?

Elsertifikatordningen forvaltes av Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) som igjen er underlagt Olje- og energidepartementet. Mer informasjon om NVEs rolle og arbeid med elsertifikater finnes på NVEs hjemmesider. Lenke: www.nve.no/no/Kraftmarked/Elsertifikater