Lokalkrafta - vårt nye varemerke

                                                                                  

FB-vennestraum-1.png

Straumven ordninga blir viktig i satsinga på lokale heltar

Lokalkrafta-logo-svart.png

Den 22. mai såg Lokalkrafta dagens lys. Lokalkrafta er eit samarbeid om felles marknadsføring av kraftsal frå Hardanger Energi, Kvinnherad Energi og Odda Energi, lokalisert i Hardanger og Sunnhordland.

 

  • Vi er glad for å kunne samarbeide om felles marknadsføring i vårt lokalområde.

  • Vi   gjer dette for å møte konkurransen frå større nasjonale selskap.

  • Vi trur at det er mogleg å behalde lokale kraftsalsverksemder i distriktet når e-verka no må skilje ut denne delen av verksemda i eige selskap.

  • Samarbeidet vårt er basert på at vi gjennom felles marknadsføring og merkevarebygging kan fortsetje å tilby våre kundar konkurransedyktige vilkår på kraft, og samtidig sikre at det blir lagt igjen midlar i lokalsamfunnet.

  • Vi ynskjer å tilby dagens kundar konkurransedyktige vilkår for kraftkjøp, samtidig som vi også trur at nye kundar tilknytt vårt geografiske område ser fordelen av å ha eit kundeforhold til oss. Å samarbeide om marknadsføring og merkevarebygging er starten på eit samarbeid som på sikt kan bli tettare og meir integrert.

  • Vi trur også at andre e-verk som skiljer ut si kraftsalsverksemd vil sjå det som interessant å samarbeide om marknadsføring og merkvarebygging. 

Som følgje av lovendring må alle vertikalintegrerte e-verk skilje ut den delen av verksemda som er monopol (nettverksemd) i eige selskap innan utgangen av 2020. Odda Energi, Kvinnherad Energi og Hardanger Energi har konkludert med at kvart av selskapa vanskeleg kan oppnå berekraftig lønsemd for sine respektive kraftsalsverksemder når ein står aleine, og har derfor etablert eit samarbeid/allianse der ein deltek i same marknadsføringsplattform under merkevara Lokalkrafta. Samarbeidet er pr. i dag organisert slik at kvart av selskapa viderefører kvar sine selskap, men bruker felles merkevare, profileringsprofil og hovud marknadsføringskanal (Heimeside Lokalkrafta.no). 

Pr. mai 2018 er det tre aktive samarbeidspartnarar i alliansen. Med ein total kundebase på vel 17.000 har alle selskapa har ein kundeandel i sitt geografiske område på meir enn 80 %. Det er svært bra og syner kundane ynskjer å bruka den lokale kraftleverandøren.

Selskapa i alliansen ynskjer primært å oppnå samkøyringsgevinstar i det vidare marknadsføringsarbeidet ovanfor eksisterande og nye kundar. Alliansen ynskjer å knyte til seg partnarar som har lik profil og struktur som dagens deltakarar, typisk mindre leverandørar av kraft til sluttbrukarar, med sterk og lojal kundebase i eige geografisk område. I seinare faser kan ein sjå for seg å samarbeide tettare. Dette kan bidra til vekst og sterkare satsing mot nye og større kundegrupper.

Etablering av merkevara Lokalkrafta, saman med straumven, er bærande i arbeidet med å profilere selskapa i alliansen. Å kjøpe av kraft hos oss er med på å støtte opp under lokal verdiskapning, sikre lokale arbeidsplasser og styra midlar til lokale lag og foreiningar. Vi vil tilby alle kundar moglegheiten til å gje eit bidrag til lokale lag og foreiningar gjennom straumvenordninga . Kunden kan velga ein Vennestraum-avtale gjennom oss, og saman med kunden støttar me den klubben eller organisasjon som kunden vel som straumven. Sjekk ut straumven ordninga her https://www.lokalkrafta.no/vennestraum

 

For meir informasjon ta kontakt med :

Kenneth Ingvaldsen, Marknadsleiar Kvinnherad Energi, tlf 934 11 432

 

Kald vinter ga høge kraftprisar

fjellhaugen2.jpg

Gjennomsnittlig systempris for strøm i Norden i mars ble på 41,6 øre per kilowatt-time. Dette er ca. 10 % høyere enn gjennomsnittsprisen i februar, og ca. 32 % høyere enn i januar! Vi må faktisk tilbake 5 år i tid, til april 2013, før vi finner en høyere gjennomsnittspris for en måned enn mars 2018. Vi har altså hatt en betydelig økning i strømprisene så langt i 2018. Forklaringen er det kalde og tørre vinterværet som etablerte seg over Norden tidlig i februar, og som har vedvart helt frem til nå etter påske.

Det har vært flere grader kaldere enn normalt i perioden, og dette har bidratt til økt strømforbruk over hele Norden. Kraftproduksjonen har gått for fullt, men det har vært tørt og magasinfyllingen og snømagasinene har dermed gradvis forringet seg gjennom hele perioden etter høy vannkraftproduksjon. Den hydrologiske situasjonen i Norden er nå en del svakere enn normalt.  Det har vært lite vind så vindkraftproduksjonen har ikke kunnet bidra mye til å møte etterspørselen etter kraft, mens stabil kjernekraftproduksjon og økt kullkraftproduksjon, samt import fra andre europeiske land har holdt unna på etterspørselen etter strøm i et vinterhutrende Norden. Norge på sin side har totalt sett marginalt importert mer kraft enn vi eksporterte i mars måned.

 Trass i fortsatt kjøligere vær enn normalt går det mot vår og sommer. Vi er i en periode hvor gjennomsnittstemperaturen øker raskt. Gjennomsnittstemperaturen for østlandsområdet i Norge er ca. 3 grader høyere i mars enn i februar. De neste månedene vil derfor etterspørselen etter strøm avta samtidig som solinnstråling vil stå for mer oppvarming på dagtid. Prisforventningen er derfor fallende utover mot våren og sommeren slik som den bruker å være. Dog er forventningen for årets vår- og sommerpriser noe høyere enn strømprisene vi så for samme periode i fjor. Dette skyldes hovedsakelig den svekkede situasjonen i snø- og vannmagasiner.

Prisutvikling februar

 Vinter og på Vestlandet i år

Vinter og på Vestlandet i år

Polarvirvelen er et begrep som beskriver kraftige vinder som dannes hver vinter på den nordlige halvkule. Disse vindene dannes som følge av temperaturforskjeller mellom polene og ekvator, og beveger seg mot klokken på den nordlige breddegrader. Enkelte vintre observeres et værfenomen som kalles stratosfærisk oppvarming. Det som skjer er at temperaturene i stratosfæren her på de nordlige breddegrader raskt stiger svært mye i løpet av få dager. Dette skaper forstyrrelser og endringer i retningen på polarvirvelen og medfører ofte sterke høytrykk i etterkant. Høytrykksvær om vinteren kjennetegnes ved lite vind og nedbør samt kaldt vær.

Dette værfenomentet inntraff i midten av februar og for første gang på lenge har vi sett stabilt vintervær over flere uker i store deler av Sør-Norge. Målte temperaturer sør i Norge og Sverige har vært kaldere enn normalt for februar og det vært betydelig mindre vind og nedbør enn normalt. Til gjengjeld har det vært mildere enn normalt i nord og på Svalbard.

Det kjølige været ga raskt en stor forbruksøkning på strøm samtidig som den lave vinden ga mye lavere vindkraftproduksjon enn normalt. Ekstra forsterket  ble situasjonen av at høytrykket strakk seg ned over Nord-Tyskland og dermed reduserte vindkraftproduksjonen kraftig der også. Det kjølige været bidro til høy produksjon og dermed rask nedtapping av norske og svenske vannmagasiner mens det nedbørsfattige været medførte forringelse av snømagasinene i en periode de egentlig skulle økt. På toppen av det hele fikk vi litt mindre kjernekraftproduksjon i Norden i februar enn i januar.

Det ga en langt høyere pris på strøm i februar enn i januar. Faktisk ble snittprisen på nordisk systempris ca. 6,5 øre/kWh høyere i februar, hvilket er en stor økning på så kort tid for strømprisen. Værprognosene viser tegn til normalisering av været og etter hvert omslag til plussgrader men mildt og godt vårvær ligger ikke i prognosene så langt. Prisforventningen for strøm utover våren og sommeren har økt mye de siste to-tre ukene siden magasinfyllingen har blitt såpass mye svakere på kort tid. Værutviklingen fremover og når sesongen for snøsmelting tiltar, og i hvilket tempo dette skjer, vil være viktige faktorer for strømprisen de neste månedene.

Prisutvikling januar

Markedskommentar for januar:

 Første skidagane er unnagjort i Fjellhaugen Skisenter

Første skidagane er unnagjort i Fjellhaugen Skisenter

Gjennomsnittlig systempris for desember ble lavere enn gjennomsnittlig pris for november. Målt mot normalt for årstiden var desember våt med 30% mer nedbør enn normalt, temperaturen lå godt over normalt og vi hadde også litt mer vind enn normalt. En viktig grunn til prisnedgangen fra november til desember kan tilskrives den høye nedbøren gjennom begge månedene, samt at november var mer vindfattig enn desember. Juleuken med lavt strømforbruk samt høyere kjernekraftproduksjon i desember enn i november er også med på å forklare prisnedgangen.

 

2017 fulgte trenden vi har sett de siste 6-7 årene med våtere, mildere og mer vindfulle år enn normalvær basert på historisk gjennomsnitt.  2017 hadde totalt 13% mer nedbør enn det som er definert som normalvær, og var mye våtere enn 2016. I 2016 fikk Norden nedbør som representerte 185,6 TWh energi, mens i 2017 fikk vi 224,3 TWh. (TWh – En terrawattime er en milliard kilowattimer.) Gjennomsnittstemperaturen for både 2016 og 2017 var godt over normaltemperatur. Gjennomsnittlig systempris for i strøm i Norden i 2017 ble 9,3% høyere enn i 2016. Høyere marginalkostnad på kullkraftproduksjon og CO2 kvoter er en viktig forklaring på prisøkningen.

 

I skrivende stund er værvarslene ganske tørre for Norden neste 15 dager, mens vi forventer en relativt normal temperatur. Basert på normalt vær forventer vi en ganske stabil pris ut februar og deretter fallende priser i mars. Ved inngangen til det nye året er den hydrologiske situasjonen i Norden god med overskudd i vannmagasinene og i snømagasinene i fjellene både i Norge og Sverige. Dette burde tilsi en høy produksjonsvilje hos vannkraftprodusentene. Dog er strømprisene i vinter svært sensitive for vind og temperatur og kalde perioder med lite vind kan raskt øke prisene vesentlig.

Pris forventing for vinteren

Markedskommentar for desember (kjelde MK)

snø.jpg

Den felles nordiske prisen på strøm, også referert til som systemprisen, økte i gjennomsnitt 12,6% fra oktober til november måned. De 5 forskjellige prisområdene for strøm i Norge hadde grovt sett samme utviklingen. Prisområder for strøm oppstår grunnet begrensninger i overføringskapasitet i strømnettet, hvor inndeling i prisområder er den mest effektive måten å styre strømmen der den trengs mest.

 Prisstigningen kom til tross for at det kom mer nedbør og var mildere enn normalt, samt at all nordisk kjernekraft kom i produksjon i løpet av november. Grunnen til at prisene steg i løpet av november kan tilskrives utviklingen i vind og temperatur. I oktober var det vesentlig mer vindkraftproduksjon enn normalt, mens det i november var litt mindre enn normalt. Både oktober og november var relativt milde måneder med temperaturer over normalen, men temperaturen faller likevel raskt i perioden frem mot jul. Mye av nedbøren som kom i november kom som snø og la seg i fjellene i Norge og Sverige. Dette er snø som etter all sannsynlighet ikke kommer til å smelte før til våren og har derfor lite betydning for strømprisen i høst og vinter.

 Prisene på kull og CO2-kvoter er viktige for kullkraftprisen, som igjen er viktig for prissettingen av strøm på nordisk nivå. Prisnivået på kull og CO2 endret seg lite gjennom måneden, men prisene er på et høyt nivå sett i et tre års perspektiv.  Den norske kronen har svekket seg mot euro gjennom november og dette påvirker strømprisene i Norge siden kraft omsettes i euro på Nord Pool Spot, den nordiske kraftbørsen. Svekkelsen av kronen gjør at det blir en høyere innkjøpskostnad i norske kroner for strøm.

 Vi forventer at strømprisene skal stige noe i januar og februar basert på en forventning om normalt vintervær, men vi forventer ikke en vesentlig prisstigning. Erfaringen vi har fra vintrene de siste årene har vist at en viss værtype ofte blir dominerende for årets første måneder. De siste årene har dette vært sørvestlig lavtrykksaktivitet som har gitt milde temperaturer, mye vind og nedbør. Motsetningen er høytrykk som gjerne kommer fra nordøst som gir lite vind og nedbør og kalde temperaturer. Dersom en av disse værtypene skulle etablere seg over Norden i vinter vil strømprisene kunne avvike mye fra våre prisforventninger

Hausten er igang

Markedskommentar for september:

 Bilete frå Storhaug i Herøysund

Bilete frå Storhaug i Herøysund

Høsten er i anmarsj og all ferieavvikling av betydning er nå unnagjort samtidig som dagene blir kortere og nettene kjøligere. Dette bidrar til at strømforbruket i Norden øker betydelig uke for uke denne perioden. I samme periode har fyllingsgraden i norske og svenske vannmagasiner blitt noe lavere, men den er fortsatt på relativt normale nivåer. Vannkraftprodusentene har imidlertid svært god kontroll på vannmagasinene nå, og disponerer vannet slik at man har den nødvendige tilgang utover høsten. Dette kontrolleres gjennom en svak økning i prisen de setter på vannkraftproduksjon.

 

I september er det høysesong for vedlikehold på kjernekraftreaktorer i Sverige og Finland. Som et resultat av dette er bare nær halvparten av den installerte kjernekraftkapasiteten i drift i Norden for øyeblikket, og dette gjør kraftbalansen i Norden litt mer anstrengt enn normalt for tiden.

Kullpriser og CO2 priser holder fortsatt et høyt nivå og er med på å heve kostnadene for å produsere strøm med kullkraft. I denne perioden med relativt normal magasinfylling og mye kjernekraft ute av drift har kullkraftprisene stor betydning for prisbildet.

 

Som flere av oss har erfart på sommerens værmeldinger det vanskelig å prognosere sommervær! Dette gjelder i september også og det er for øyeblikket ingen klare signaler om været de neste 2-3 ukene. Det som er helt sikkert er at slik kraftsystemet er nå, og med den perioden vi går inn i, vil temperatur og nedbør ha svært stor betydning for strømprisene utover høsten og vinteren.

Våt sommar

Værmessig ble ikke fellesferien helt slik som mange nok hadde på håpet på. Juli ble både kjøligere og våtere enn gjennomsnittet for måneden de siste 40 årene. Dette har resultert i forbedring av magasinfyllingen i Norden gjennom sommeren. Det er også fortsatt enkelte områder i fjellene i Norge og Sverige som har mer snø enn normalt.

Grunnet vedlikehold har det vært en god del mindre kjernekraftproduksjon enn normalt gjennom sommeren, og utover i august forsvinner enda mer kjernekraftproduksjon ut i vedlikehold. Dette er imidlertid ikke kritisk selv om strømforbruket i Norden øker en del nå i august når ferien er over, dette fordi forbruket fortsatt er på et relativt lavt nivå og magasinfyllingen for tiden er god.

 

Prisen på kull og CO2-kvoter har økt i sommer og dette er med på å styrke strømprisen. De neste ukene forventer vi en svak prisstigning på strøm fra dagens nivå. Når vi kommer til september vil temperaturutviklingen og nedbør ha mye å si for prisutviklingen for strøm i Norden.

Svak kronekurs påverkar kraftprisen

Vi møter sommeren med et nordisk kraftsystem som jevnt over er preget av normale nivåer både på vann i magasinene og snø i fjellene, men med lokale variasjoner. Værvarslene for første halvdel av juli indikerer omkring normalt med nedbør og en litt kjølig værtype. Det vil altså ikke være stort produksjonspress fra vannkraft gjennom sommeren. I Finland og Sverige er flere kjernekraftreaktorer ute til årlig vedlikehold, et par av reaktorene ble tatt ut uventet og gjør kraftbalansen i Norden i sommer litt mer anstrengt enn vi på forhånd antok. Kullkraftprodusentene i Danmark og Sverige priser kraften sin relativt høyt siden kullprisene er sterke for tiden.

Den svake kronekursen vi har for tiden mot euro vil ikke bare gi nordmenn dyrere utenlandsferie i sommer. Strømprisene vil også påvirkes av valutasvingningene siden strømmen omsettes i euro på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Oppsummert så tror vi at de fundamentale forholdene i kraftmarkedet vil gi oss stabile strømpriser resten av sommeren uten store variasjoner hverken på oppsiden eller nedsiden.

Svakt prisfall i juli

Markedskommentar (kjelde Markedskraft)

Mai måned ga oss noen dager en forsmak på fint sommervær med sol og varme. Temperaturene lå store deler av måneden godt over normalt og resultatet var at snøsmeltingen omsider tiltok, svært forsinket i forhold til normalt. Det var imidlertid kun noen få dager strømprisen falt som følge av økt vannkraftproduksjon i smelteperioden. Det har vært god plass i nordiske vannkraftmagasiner og nordiske vannkraftprodusenter har derfor kunne fange opp og lagre mesteparten av snøsmeltingen i magasinene. Fortsatt er det litt mer snø enn normalt i fjellet, men den er i hovedsak lokalisert nord i Norge og Sverige. I det store bildet er den hydrologiske situasjonen i Norden omkring normal for øyeblikket.

 

Siden strøm handles i Euro på den Nordiske kraftbørsen Nord Pool har valutakursen betydning for kraftprisene her i Norge. Den norske kronen er svak mot Euro nå og dette er med på å gi strømprisen et svakt løft . Kullpriser og CO2-priser påvirker også de nordiske kraftprisene og har hatt en forsiktig prisstigning den siste tiden. God kontroll på vannkraftsituasjonen i kombinasjon med disse faktorene gir ikke noen forventninger om stort prisfall på strøm fremover. Våre prisforventninger for sommeren er fortsatt en stabil prisutvikling med svakt fallende priser frem mot juli og deretter prisstigning utover høsten.

Kultur- og idrettstilskot tildelt

Kvinnherad Energi har tildelt kultur- og idrettstilskot for 2017. I år var det mange gode søknadar frå mange av bygdene i Kvinnherad. Søknadsmassen visar at det er stor aktivitet i idrett- og kulturlivet i området. I år var det Strand-Ulv Hallen som fekk det høgaste tilskotet på kr 50.000,-, dei har planar om å få bygd ein sandvolleyball hall på Hatlestrand.

Her er lista over tildelte midlar:

Prisfall i sommer?

Vinteren har gitt temperaturer langt over normalt og totalt sett har det også kommet litt mer nedbør enn normalt for årstiden. Magasinfyllingen og snømagasinene har totalt sett for Norden vært ganske normal den siste tiden. Det er imidlertid store regionale forskjeller på hvor snøen ligger. Det er lite snø i forhold til normalt i Sør-Norge, og den snøen som er ligger høyt i fjellene. I Nord-Norge og Nord-Sverige er det vesentlig mer snø enn normalt. I april snudde temperaturtrenden og det ble kjøligere enn normalt for årstiden. Værprognosene fremover tilsier også kjøligere vær enn normalt. Dette gir oss foreløpig lite snøsmelting i fjellene med tilsig inn til vannmagasinene. Dersom temperaturen snur og det blir varmere raskt kan dette gi litt press på strømprisene i Nord-Norge, mens det i Sør-Norge ikke vil ha like stor betydning siden det er såpass mye mindre snø enn normalt der.

Kullprisene er fortsatt relativt sterke og vil gi støtte for nordiske strømpriser utover sommeren. Det er forventet betydelig mer kjernekraftproduksjon denne sommeren enn på flere år. Dette i kombinasjon med mye nedbør kan gi et prisfall i sommer, men det krever vesentlig mer nedbør enn normalt for at dette skal bli et realistisk scenario. Vår forventning til sommerens strømpriser er et svakt fall i pris frem mot sommeren. Forskjellen mellom vinterpris og sommerpris vil i år være mindre enn vanlig siden vinterprisene ble farget av den høye temperaturen.

Prisar på veg nedover?

Mars fortsatte trenden med temperaturer langt over normalt for årstiden, akkurat slik som vi har sett tidligere i vinter. Men mars viste seg i tillegg å bli relativt våt med nær 30% mer nedbør enn normalt for Norge og Sverige. Dette har bidratt til en snau positiv hydrologisk balanse for første gang på et år. Hydrologisk balanse beskriver summen av magasinfylling, snømengder i fjellene samt grunnvannsnivåer i forhold til normalt i Norge og Sverige som er de to landene i Norden med mest vannkraftproduksjon.

Det er imidlertid store regionale forskjeller i Norden med veldig mye mindre snø enn normalt sør i Norge og Sverige mens mesteparten av snøen ligger i nord. Vi observerer høy vannkraftproduksjon og lave områdepriser på strøm i nord-Norge  mens resten prisområdene i Norge og Sverige jevnt over har relativt like priser.

Internasjonale energipriser med betydning for nordiske strømpriser er sterke i forhold til de siste to års historikk og er med på å gi støtte til nordiske strømpriser for tiden. I kombinasjon med en relativt normal hydrologisk situasjon og forventninger om en kontrollert snøsmelting er det for tiden god kontroll i det nordiske kraftsystemet.

Forskjellen mellom vinterpris og sommerpris har de siste årene vært noe mindre enn i normalår siden vi har hatt svært milde vintre flere år på rad. Slik vil det nok bli også i år, vi forventer svakt fallende priser på strøm frem mot sommeren. Som alltid spiller værutvikling en viktig rolle og kan påvirke prisene mye, om sommeren spesielt på nedsiden.

Prisutvikling - i ein mild vinter

Markedskommentar for mars:

De to første månedene av 2017 har gitt normalt med nedbør og vind, men det har vært betydelig mildere enn normalt for årstiden. Vinteren 2017 ser altså ut til å bli en relativt mild vinter, akkurat som vi har observert med de foregående vintrene siden 2012.  Magasinfyllingen i Norge er normal mens det er et lite underskudd i Sverige. Situasjonen er den samme for nyttbar snø i fjellene hvor det er normale nivåer i Norge og litt mindre enn normalt i Sverige. Med en litt dårligere vannkraftressurs og litt mindre vind enn normalt ser vi at strømprisene er svært sensitive for temperaturendringer. Prisene har vært stabile gjennom vinteren men i de periodene som har vært litt kaldere ser vi umiddelbare kortvarige prishopp på strømmen. Nå er vi imidlertid kommet så langt ut på vinteren at risikoen for lange kalde perioder avtar raskt. All kjernekraftproduksjon er i drift som normalt i Norden og forventes å gå for fullt til de årlige sikkerhetssjekkene på noen av reaktorene starter i mai. Kullprisen er fortsatt på et sterkt nivå i forhold til de siste års priser og vil med vannkraftsituasjonen vi har nå være med å påvirke strømprisene utover våren.

 

Temperaturene i januar og februar har faktisk vært på nivå med normaltemperaturen for mars. Derfor vil ikke strømprisene gjennom mars avvike betydelig fra i vinter. Nå begynner imidlertid solen i tillegg å varme betydelig og den økte solinnstrålingen vil redusere forbruket ekstra på dagtid. Med normale temperaturer forventer vi derfor noe lavere strømpriser enn hittil i vinter, men prisforskjellen er ikke stor.

 

 

 

Marknadskommentar for januar

Etter en relativt tørr høst med kalde perioder ble 2016 avsluttet med en svært mild og våt desember. Dette resulterte i en sterk forbedring av vannkraftressursene med høyt tilsig i vannmagasinene og lavt strømforbruk grunnet mildvær og juleferie. Det lavtrykksdominerte værmønsteret vi så i desember har vedvart gjennom hele januar. Det har kommet omkring normalt med nedbør, mens det har vært svært mildt med en gjennomsnittstemperatur godt over normalt for Norge. Den normaliserte vannkraftsituasjonen, omkring normalt med vind samt de milde temperaturene har resultert i stabile strømpriser siste måned. All kjernekraft i Norden er i produksjon og bidrar til en god kraftbalanse.  Vi observerer dog tydelige prisøkninger de få dagene temperaturene har falt med tilhørende forbruksøkning.

 

I motsetning til Norden har resten av Europa hatt en kald januarmåned med temperaturer godt under normalt samtidig som det fortsatt er en del kjernekraftkapasitet ute av drift. Dette har bidratt til økt etterspørsel av kraft fra omkringliggende land og det har følgelig vært mye eksport av kraft fra de nordiske landene.

Kullprisene har steget gjennom høsten og er nå på sitt høyeste nivå på et par år. På grunn av dette har kostnaden for å produsere strøm med kullkraft økt den siste tiden. Grunnet det milde været og en relativt god vannkraftsituasjon har dette begrenset betydning for strømprisene i øyeblikket.

Vi tror på en stabil strømpris resten av vinteren med en fallende kurve frem mot sommeren. Som vanlig vil været være svært viktig for prisutviklingen. Det er fortsatt et par måneder igjen av vinteren hvor det kan komme kaldt vær, i øyeblikket viser værprognosene at temperaturen skal normalisere seg. Det gjenstår å se om dette slår til eller om mildværet fortsetter. En fortsatt mild og våt værutvikling som vedvarer vil etter hvert legge press på norske og svenske vannkraftprodusenter hvor prisene senkes for å få produsert eventuelle overskudd i vannmagasinene.

 

 Den 3 februar vart det målt 12 grader i Dimmeslvik, og den første snøklokka vart observert

Den 3 februar vart det målt 12 grader i Dimmeslvik, og den første snøklokka vart observert

Marknadskommentar

Desember utviklet seg til å bli en svært mild måned med temperaturer langt over normalt for årstiden. Dette bidro til lavt strømforbruk over hele Norden, smelting av snø i fjellene og dermed økte tilsig til norske og svenske vannmagasiner. Siste halvdel av desember ga nedbør godt over normalt som også bidro til å fylle vannmagasinene samt å øke vannkraftproduksjonen. Magasinfyllingen ved inngangen til 2017 er for Norge og Sverige totalt sett omkring normal mens det er litt mindre snø enn normalt i fjellene.

Vindkraftproduksjonen for desember var 26% høyere enn normalt for måneden og dette bidro sammen med mildværet og nedbøren til press på prisene gjennom måneden. Som vanlig falt forbruket i Norden mye når man gikk inn i julefeiringen og mye industri/næringsliv kuttet store deler av sitt forbruk. Effekten av helligdagene og mildværet ga stabilt lave priser i desember, og i enkelte land i Norden var prisene svært lave. I Danmark observerte vi i romjulen negative priser. Dette vil si at det er overtilbud av produksjon i forhold til forbruk og at produsentene i korte perioder må betale for strømmen de produserer.

Nordisk kjernekraftproduksjon er for tiden stabil uten produksjonsutfall. Kullprisene har gått vesentlig opp gjennom siste del av desember og dette er med på å påvirke nordiske strømpriser da kullkraftproduksjon ofte påvirker prisdannelsen av strøm på den nordiske kraftbørsen, Nord Pool.

Værutviklingen, spesielt temperatur og vind, vil ha svært stor betydning for prisutviklingen på strøm for resten av vinteren. Med normalt vintervær vil vi se relativt stabile priser men dersom det blir tørt, kaldt og vindstille er det fortsatt potensiale for stor prisøkning på strøm i Norden. Fortsetter trenden med mildt og vått vindfullt vær vil vi mest sannsynlig observere lave priser langt utover 2017.

 

Falske selgare

Vi har fått tilbakemeldingar frå kundar, at dei har blitt oppringt frå Kvinnherad Energi og Kvinnherad Breiband angåande kampanje på fastpris straum. Oppringinga var frå personar som snakkar gebrokkent norsk. Vi kan avkrefta at dette skjer i vår regi, og ber alle våre kundar om å vera merksam på dette!

Ladestasjon for elbilar

Litt informasjon om kva ladepunkt som finst i Kvinnherad, og kva det inneber for elbilistane.

Husnes (opnar 6 oktober) har både Hurtigladar og Flexiladar, Rosendal har kun hurtigladar. For ytterligere informasjon sjå her (pdf):      

GRØNN KONTAKT

Hva koster det å lade hos Grønn Kontakt?

Registrerte kunder  (Når du lader med Grønn Kontakt App eller ladebrikke)

  • Hurtiglading: 2,50,- per påbegynte minutt, før rabatt

  • Flexilading: 0,60,- per kW påbegynte kvarter

Drop-in/ SMS:

  • Hurtiglading: 3,- per påbegynte minutt

  • Flexilading: 0,75,- per kW påbegynte kvarter

Få volumrabatt

Vi beregner rabatt basert på hvor mye du har ladet for, per måned:

Ladesum per måned, ink.mva

   Rabatt

Inntil 100 kroner                0 %

Fra 100 til 250 kroner    10 %

Fra 251 til 500 kroner   20 %

Fra 501 til 750 kroner   30 %

Over 750 kroner            40 %

 
Så fort du har ladet for over 100 kroner, får du automatisk 10 % rabatt ved neste lading.
Når du har ladet for over 250 kroner går du opp til 20% - og så videre. Ved månedsskiftet sjekker vi hvor mye du har ladet for i forrige måned. Dersom du ikke har ladet nok til å holde deg på det rabattnivået du er på, går du ned ett nivå.
Vi gjør oppmerksom på at det kun gis rabatt på offentlig tilgjengelige ladeanlegg, og ikke på lukkede anlegg slik som ansattlading på kontorbygg. Kun forbruk på offentlige anlegg inngår som underlag for rabattberegning. 
 
Følg med i Grønn Kontakt ladeapp eller på
Min Side for å se hvilket rabattnivå du er på, og hvor mye du mangler for å nå neste rabattnivå.

Gjennomfakturering

 

Nettselskap som praktiserer fellesfakturering for forbrukerkunder, på hvilken som helst måte, må fra 1. september 2016 også tilby gjennomfakturering til kraftleverandører som ønsker dette. Dette er hjemlet i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester, nøytralitet mv, (Forskrift 1999-03-11 nr. 301 med senere endringer). Forskriften regulerer kun gjennomfakturering av forbrukerkunder. 

 

Nettselskap som ikke er involvert i noen form for fellesfakturering er fritatt fra kravet om å tilby avtaler om gjennomfakturering.  Alle andre må tilby gjennomfakturering uansett hvordan selskapet er organisert og uavhengig av hvem som tidligere har stått for fellesfaktureringen.

 

Kraftleverandør som gjennomfakturerer plikter å gjøre dette for samtlige av sine forbrukerkunder (privat ikkje foretak) i et nettområde.

Praksis

Nettselskapet fakturer i hovedsak som før, men fakturaen sendes til kraftleverandøren.  Nettselskapet bestemmer selv fakturafrekvensen. Kraftleverandør må betale fakturaen innen forfall og bærer risikoen for at forbruker ikke betaler. Forfallsdato kan tidligst settes til 20 dager etter fakturautstedelse.

 

Anleggsbidrag + anna kreves inn direkte fra nettselskapet.